fredag 11. september 2015

OIL ON THE BRAIN



OIL ON THE BRAIN          Forfatter: Pim Taraldsøy, Stord
  
Etter å ha bodd borte i ett år og kom hjem høsten 2014, har det vært «olje» som opptar min interesse. Pris nedgangen kom bratt og raskt som lyn fra klar himmel og siden har den bare gått nedover. Tenkte at dette må jeg følge med på og se hva det betyr for oss som jobber i olje relatert næring, for Stordabuer og offshore næringen generelt. Da jeg har fått olje «klistret inn i hjernen» og samtidig har jeg hatt en interessant observasjon på hvordan forskjellige aktører reagerer på denne nedgangen. 

En bærekraftig nasjon

Regjeringen snakker mye og varmt om å skulle bidra til en formidabel bærekraftig næring i utvikling i landet. Et halvt år etter olje nedgangen, opplyste statsministeren (eller hennes taleskriver) i sin tale på NHO konferansen at dette kanskje er alvorlig og industrien må begynne å tenke nytt. Sentral banksjefen har varslet dårlige tider i olje markedet og Erna mente at hver enkelt nå må begynne å se fremover. Siv Jensen har en mer avslappende holdning til dette og hun ser for seg at ting kommer til å ordne seg selv, men vil ikke si hvordan. Stord har fått god moralsk støtte av næringsminister Monica Mæland og hun tok gjerne seg tid å besøke oss men hun ikke ville love noe. Tiltak kommer kanskje, men ting kommer til å ta tid sa hun under sitt nylige besøk her på Stord.

Hvordan kan en regjering som tilsynelatende hadde en meget høy ambisjon å fremme norsk næringsliv ikke en gang klart å tenke litt fram i tid? Prognosen til utviklingen i olje markedet var allerede indikert nedgang før valget i 2013. Har noen sovet i timen eller våger regjeringen ikke å konfrontere med virkeligheten? Var løftene om en formidable bærekraftig nærings utvikling for andre aktører enn Norge? Vi overlater alt i hendene til internasjonale markedskrefter.

De mørke konsekvensene

Nedslående beskjeder for olje og maritim relaterte bransjer at et stort tall av ansatte må gå. Her lokalt, har vi allerede hatt en kraftig nedgang i arbeidsmarkedet. 

Hva skjer når statsoverhodene, finansminister og næring minister ikke vet hva de skal gjøre med landets alvorligste nedgang i industrien som truer arbeidsplasser i hele landet? Et år etter dette har skjedd svarer Statsministeren i et intervju med NRK at det var den tidligere regjeringen som har gjort for lite forarbeid for å håndtere en slik krise. Vi får ikke håpe at det å finne syndebukker er for å kjøpe seg fri fra ansvaret er Høyres sitt politiske ultimatum. Nå trenger vi konkrete løsninger.

Fremtidig norske industrier

Skal vi bygge et samfunn hvor de fleste blir sosial mottakere?
Hvor mye skal vi spare, være effektive og produktive? Skal vi alltid ha økonomisk begrunnelse framfor alt annet? Blir ord som «solidaritet og felleskap» ukjent i fremtiden. Hvor kommersielle må vi være for ikke å ødelegge for oss selv?
Vil fremtids utsiktene i verdens rikeste land svikte grunnleggende verdier for et livsløp samspill og biologisk balanse. Hva skjer hvis vi ikke produserer mer? Skal vi bygge et rent kunnskapssamfunn og velge bort «mangfoldet» i arbeidslivet?

Snart kan vi ikke produsere noen ting her i landet. Men vi kan bære håp om at olje penger kan forsørge befolkningen. Lav industri aktivitet har allerede rammet hele nasjonen. Vi tjener mer på å bygge et samfunn hvor vi sørger for å ha arbeid til alle. Av og til må dette komme framfor at staten skal tjene mest mulig penger.
Når pris er den absolutt viktigste betingelse i nærings utvikling, er vår kamp om en velferd stat tapt. 

Vi kan ikke konkurrere med lav kost land med underbetalt arbeidskraft, lavere sikkerhetskrav, mindre hensyn til helse og miljø og ikke minst korrupsjon.  For noen få år tilbake ligger «outsource» i offshore næringen i underkant av 20 %, mens prognosen viser nå at dette vil øke mot 70 % om none få år. Da kan vi forestille oss hvor mange arbeidsplasser vi kommer til å miste ved massive konkurransen vi utsetter oss for. Frihandel har sin pris.

Energi industri

Global industri vekst og økning av jordas befolkning skjer raskt. Ennå er en stor del av verden uten strøm. Alle skal ha bil, fasiliteter og duppedingser. Dette betyr at energivirksomhet vil fortsette å være lønnsomt gitt av langsiktig etterspørsel. Dette gjelder også for olje og gass. Verdens største energi forbrukere som Kina, USA, India og Sørøst-Asia er lang fra selvforsynte. Norge bør fortsette å satse på olje og gass men i retning av mer fremtidsrettet og miljø vennlige produkter. Dette vil det kreve politisk vilje for å oppnå.

Generelt er olje prisen avhengig av etterspørsel og produksjonskapasitet. Så har vi politiske faktorer som er de mest komplekse. Likevel bør Norge søke innflytelse gjennom sitt medlemskap å forhandle fram til rammevilkår for å unngå «jukse» prissetting i oljemarkedet. 

Kanskje det er på tide å revurdere frihandel policy og bevege oss i retning av proteksjonisme. Da er vi bedre i stand til å bestemme vår egen skjebne enn å la markedskrefter tvinge oss ned i maktesløs tilstand. Det gjelder ikke å utelukke den ene framfor den andre men integrerer proteksjonismen inn i nøkkelen og de mest sårbare industriene. Så jobber vi frem til et kompromiss hvor nasjonale ressurser er ivaretatt. Med dette kan vi justere oljeutbyggings konsesjoner hvor vi legger betingelsene som beskytter norsk industri og arbeidsplasser. 

Det bør være mer riktig med subsidier til industrien enn å sende folk på NAV som et kortsiktig tiltak og samtidig jobbe intensivt for å få en myk overgang til grønnere energi produkter og produksjon. Vi må basere norske industri utfra tilgjengelig nasjonale ressurser og utnytte det maksimalt. Vitenskapsbasert industri må skje hånd i hånd med nasjonale ressurser eks maritimt, fiskeri, fossil osv. Men ikke glem miljø aspektet i det hele.  
      
Olje eller ikke, før vi leverer inn vår stemme seddel og gir politikere veien til makten, tenk godt over om er det kun deg selv det gjelder. Vi må ikke tillate at utviklingen i Norge skal skje baklengs hvor velferds samfunnet blir byttet ut med kjøp og salg av objekter for mektige investorer. Er det konkurranse utsetting vi vil ha, der vi allerede har sett enorme konsekvenser? Eller ønsker vi å tenke lengre og vil bidra til trygghet og en harmonisk tilværelse for flere enn oss selv.  

Godt valg!
Pim Joeanna Taraldsøy
Stord Arbeiderparti

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar